Adak i älgskogen:

Detta är skrivet av Pål Waatsveen som är Adaks mattes pappa.

Elgjakt med Adak.

Jeg var spent på hvordan årets jakt ville bli. I fjor var Adak en valp og nysgjerrig på det meste. Jeg møtte ganske kry på jakt i 2009. Adak var nemlig blitt offentlig godkjent ettersøkshund etter hjortevilt. Det bekreftet min mistanke fra i fjor om at han var god på spor. Når vi gikk på spor var han vanskelig å holde. Under jakta i fjor fikk Adak være første hund til felt elg, dvs; etter skuddet slapp jeg han. Han startet mot elgen. Han ålte seg inn på dyret mens elgen ennå levde. Uten frykt gikk han mot for å se hva dette var.

Årets jakt

Adak, Egil og jeg startet tidlig ut første dagen, litt usikker på hvor vi skulle dra, men vi fulgte elgens naturlige traseer. Etter en marsj på noen timer bestemte oss for å ta lunsj ved en fin posteplass ved Enaremyra.  Etter et bedre måltid hvor Adak var en likeverdig kar rundt matfatet bestemt vi oss for å bli litt til. Jeg la meg i jervenduken og slappet av, og der sovnet jeg. Etter en liten stund våknet jeg av at Adak bjeffet. Jeg så på Adak hvilke vei han bjeffet, jo han bjeffet opp i luften, da så jeg at han bjeffet på et fly i 30000 fot høyde. Det var nok et påskudd for å fortelle at han kjedet seg. Vi brøt leir og startet mot basecampen. Litt nede i en dal fikk Adak teften av noe, vi start nedover dalen, men skogen var så tett at vi måtte avbryte sporet. Verken han eller jeg kom oss videre i den tette skogen dessverre. Etter en times gang fikk vi melding på radioen fra den andre gjengen i laget at de hadde felt en liten okse. Litt ut på ettermiddagen kom vi frem til oksen som var felt. Den lå vanskelig til i ei skråning.

Før vi gikk ned til dyret avtalte jeg med eieren av elghunden som var med på fellingen at han måtte feste hunden sin slik at jeg kunne komme ned med Adak så han fikk snuse på elgen. Adak var ikke vanskelig å be. Hans reaksjon på felt elg er å slikke i seg så mye blod fra elgen som mulig. Dette er noe han liker.

Vi startet ut fra leiren litt ut på dagen. Jeg hadde bestemt meg for at Adak skulle få gå løs. Dette skulle vise seg å være en meget god løsning. Vi bestemte oss for å følge noen daler opp mot Enaremyra. Taktikken var at jeg skulle gå på kanten, mens Adak skulle gå nede i dalen. Dette fungerte utmerket. Adak gikk nede og kom opp ved jevne mellomrom for å få bekreftet at jeg var der. Plystret jeg på han kom han opp. Det jeg fikk bekreftet var at det ikke var ferske spor i denne dalen.

Vi startet på en ny dal, jeg hadde han fast da dalen gikk tett inntil riksveien. Her gikk han på ferske spor, han ringet sporene flere ganger for å være sikker på hvilke vei dyrene hadde gått. Vi fulgte sporene et stykke og konstaterte at dyrene hadde gått over veien og mot det andre jaktfeltet.       

Etter en liten morgenrunde hadde vi observert elg ved Neiden elven. Angrepstaktikken ble diskutert og poster ble sendt ut. Jeg og Adak ble plassert i myrkanten mellom to andre poster. Her ble vi sittende i flere timer. Adak er ikke så glad i å være rolig på post, så det ble mye kos med prating og kløing. Etter flere timer fikk jeg melding på radio at okse, ku og kalv var observert i enden av myra. Jeg gjorde meg klar med rifla. Spenningen ble ikke noe mindre da Adak røyste seg og strakk ører nedover, jeg skjønte at han hadde noe i nesen. Etter en liten stund kom ku og kalv i god driv gjennom skogen, Adak bare murret litt med et lite bjeff. Etter en liten stund kom oksen igjennom skogen. Den var stor, en 18 tagers majestetisk kar. Adak reagerte med å strekke hals og bjeffe mot oksen. Den var på 50 meters hold. Med Adaks bjeff stoppet oksen og den sto og så på oss i flere minutter. Jeg hadde nok med å holde han tilbake. Hadde jeg sluppet hadde han gått mot oksen. Han er tøff den karen. Vi hadde felt oksen så denne fikk leve videre.

Siste jaktdag startet vi ut etter en observasjon av okse, ku og kalv. Vi delte oss slik at vi med hunder gikk lengst fra hverandre for at hundene ikke skulle bli forstyrret av hverandre. Jeg fikk melding på radio at dyrene ble stykket og startet med stor fart opp dalen. Jeg fikk dem i syne på 400 meter hvor de luntet av gårde fra meg. Jeg gikk ned der dyrene hadde vært slik at Adak fikk gå på spor. Vi gikk en stund på spor, men dyrene ble observert flere kilometer borte. Vi bestemt oss for og ikke å støkke dyrene mer og satte oss ned og ventet. Adak var urolig hele tiden men satte og ventet, det skulle vise seg at det var en kalv i skogen ikke så lang fra der vi satt. Dyret ble observert og en uten hund gikk lenger frem for å poste. Etter en stund smalt det og kalven var felt. Når vi kom frem til dyret hadde den andre hunden som var en svart elghund eieretten til dyret. Vi bestemte oss for at hundene skulle få ordne opp i rangstigen. Vi slapp hundene og Adak var den som til slutt hadde beseiret elgen. Det skal sies at det var under kontrollerte forhold. De andre hundene ga seg raskt.

Adak er en god jakthund med god nese, men han er fortsatt ung. Med erfaring vil han bli en premie jakthund. Min konklusjon er at han er en hund som fungerer best som løshund. Han er ikke redd, men har respekt. Respekt er viktig for ikke å bli skadet av elgen. Jeg gleder meg allerede til neste jakt med Adak. Han er en fantastisk turkompis, uansett om man går på jakt eller ikke.